Kullsyre- Hvordan? Hvor mye?

Kullsyre er viktig for den gode opplevelsen med ølet. Ingenting er for eksempel så lite appetittlig som en pils i romtemperatur uten fnugg av kullsyre. Det blir både feil, og dessuten ikke en særlig god opplevelse. Alle øltyper har en viss mengde kullsyre som er beregnet for denne øltypen. Lys lager har for eksempel mye mer kullsyre enn en dry stout. Belgiske lyse øl ligger også generelt høyt i kullsyre, i motsetning til engelske ales som gjerne har et beskjedent innhold av kullsyre.

attachment

 

 

 

 

 

 

Som vi ser i denne tabellen så varierer kullsyremengdene i ølet veldig etter hvilken øltype som brygges. Dersom du karbonerer på flaske så pleier rundt 6 g/l å holde til et CO2-innhold på mellom 2,3-2,4. Dersom du ønsker å ligge høyere, så tilsetter du bare mer sukker. Kartonerer man på fat så er det mange å måter å gjøre dette på. Først og fremst: CO2-innholdet i ølet varierer veldig med temperaturen på ølet. Med andre ord, står det kaldt så trenger man mindre CO2, står det noe varmere så blir det motsatt.

 

carbonation_chart_drinktanks

Som man ser i denne tabellen så avviker den noe fra den øverste med tanke på ønsket CO2-innhold i ølet. Dette er for mange en smakssak hvor mye de ønsker å karbonere ølet. Ideell temperatur i denne tabellen er mellom 4-6 grader C for karbonering. Da ser man at dersom man ønsker å tvangskarbonere med et CO2-innhold på 2,3 vol% direkte i ølet så må man ha et trykk på 10 PSI(ca. 0,7 bar) ved en temperatur på 39 Fahrenheit ( 4 grader C). Øker man ølets tempretur til 50 Fahrenheit (10 grader C) så trenger man 15 PSI (ca. 1 bar) for å oppnå samme effekt. Det er tidsbesparende å bruke lav temperatur ved karbonering i fat. Dette fordi absorberingen av CO2 foregår hurtigere ved lav temperatur. Andelen CO2 du bruker i volum derimot er lik.

De fleste hjemmebryggere bruker ikke fat, men flasker. Den mest vanlige måten å karbonere på ved flasker er å tilsette mer sukker ved flasking. Den metoden jeg har best resultat på dette er ved å tappe det utgjærede ølet på et nytt, desinfisert gjæringsspann sammen med sukkerlake. Sukkerlaken lager du ved å gange opp antall liter øl med 6 g sukker (for IPA, pale ales osv.) og blader dette i 3-4 dl vann. Dette kokes i 10-15 minutter for å drepe eventuelle bakterier og avkjøles før det tilsettes i gjæringsspannet og ølet tappes over. En gang og to har jeg vært litt dårlig til å blande dette, og endt opp med varierende kullsyre i flaskene. Tipset er å ta seg tid, blande dette godt og sett flaskene varmt etter karbonering(22-24 grader) i ca. to uker. Tre uker for øl med høyt alkoholnivå. Dersom du brygger for eksempel belgisk trippel eller en imperial stout med masse alkohol må man være sikker på at gjæren tåler dette(står på røret hvilken alkoholtoleranse har). Og muligens tilsette litt ny gjær ved karbonering. Tilsetter man ny gjær må man være sikker på hvilken utgjæring denne har for å unngå flaskebomber. En tommelfingerregel er å tilsette samme gjær i sekundærgjæring som man hadde i primærgjæring, om det er mulig.

Reklamer

2 thoughts on “Kullsyre- Hvordan? Hvor mye?

  1. Stian Tanglo

    Sitat: Det er rett og slett besparende å bruke lav temperatur ved karbonering i fat.

    I og med at ølet tar til seg samme antall volumer, eller gram per liter, blir det vel ikke helt riktig å si at det er besparende å karbonere på lavere temperatur?
    Saken er jo at væsken enklere tar til seg co2 ved lavere temperatur, derfor kan man bruke lavere trykk ved lavere temperatur.

    Om man skal være pinlig nøyaktig, bør man vel ved naturlig karbonering også regne med co2 som allerede er i ølet etter gjæring.

    Rett meg gjerne om min teorikunnskap ikke stemmer.

    Liker

    • kjejak

      Hei. Takk for svar. Hyggelig at du tok deg tid å lese innlegget. Det stemmer at du brukes like mye CO2, det kunne vel heller stått at det var tidsbesparende fordi absorberingsevnen er bedre ved lav temperatur. Dette gjør at det går fortere, men ikke mindre CO2. Skal rette innlegget 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s